tirsdag 3. mars 2009

Hvilken tv-begivenhet husker du best?

Dette er svarene vi fikk på Frogn vgs!


Intervjuet og redigert av Merete, Mia og Julie.

mandag 23. februar 2009

Hijab?


I den siste tiden har hijab vært et mye brukt ord i norske medier. Muslimske kvinner som utdanner seg til politi ønsker å få bruke hijab som en del av politiuniformen. Dette har det blitt store diskusjoner rundt, og det er ikke lett å komme frem til en ordning alle parter kan bli fornøyd med. Men er det flest argumenter for at hijab burde bli et « politiplagg », eller er det flere imot?

Hvis vi ser det fra de muslimske kvinnenes side er det mye som taler for hijab som del av politiuniformen. Det er blant annet ikke noe forbud mot å bruke hijab i norske skoler. På skolen kan man selv velge om man vil bære hijab, eller andre merker som viser din religion, ditt livssyn eller din identitet. Så hvorfor skal man da ikke få vise hvem man er og hva man står for når man er på jobb i politiet?
Det er også et godt argument at det i Storbritannia er blitt lovlig med hijab som en del av politidrakten, så hvorfor skulle vi se annerledes på det i Norge, som jo er et land som er kommet langt når det gjelder intergrering av andre kulturer og religioner.

En av grunnene til at folk ønsker at hijab skal bli en del av politiuniformen er nok at de ønsker å bli respektert som politi, og lovens lange arm, uavhengig av deres kultur eller religion. Noe som er forståelig. Om hijab ble respektert brukt i politiet, ville det kanskje bli det på flere arenaer, og på denne måten ville det bli enklere for kvinner med hodeplagget å komme seg ut i arbeid, samt å finne en jobb de ønsker og som de føler seg respektert i.
På den andre siden er det mange som spør seg hvorfor man plutselig skal begynne å «blande» religion og politiarbeid. Mange mener altså at det ikke skal ha noe å si hvilken religion du har, og at det ikke skal vises når du bærer politiuniform. Politiet skal være objektive, i den forstand at de ikke skal ta parti, annet enn lovens parti. Det er kanskje ikke lett for alle å forholde seg til politi som synlig viser at de har en bestemt religion, og dermed bestemte syn på enkelte saker. Et eksempel kan være opptøyene som var i Oslo i forbindelse med konflikten på Gaza. Det er antakelig ikke enkelt å være muslimsk politi i slike situasjoner, spesielt ikke med hijab. Da vil ikke alle se på denne politikvinnen som objektiv, og noen vil kanskje føle seg utrygge. Det er noe som står i strid med hva politiet skal stå for. Jødiske barn må holdes inne i barnehagen, fordi de ellers kan bli plaget av muslimer som er hissige på grunn av hva som skjer på Gaza. Det er nok ikke enkelt å stå i mellom disse to partene med en hijab på.

Det er også mange unge kvinner som blir tvunget til å gå med hijab av sine menn, eller sine foreldre, ettersom de ikke ønsker at andre menn skal kunne se håret deres, og de mener at muslimske kvinner skal kle seg sømmelig. Dersom det blir vedtatt at det skal kunne brukes hijab i politiet støtter vi denne tvangen, noe få av oss vil. Dersom kvinnene går med hijab av egen vilje, og fordi de vil følge sin religions eller kulturs regler, kommer det opp andre hinder som blir vanskeligere å forholde seg til. Er det viktigere at ukjente menn ikke får se håret ditt, enn at du må «slåss» og pågripe dem? Som jo er ting man må igjennom i politiyrket.


Det er en grunn til at politiet går med uniform, nemmelig det at de ikke skal la sine personlige meninger komme til syne. De skal som sagt være lovens lange arm, og til stor grad objektive i andre saker, innen lovens rammer. Ser en ofte en politibetjent med hanekam i Oslo for eksempel?

Det er som vi ser ulike synspunkter og oppfatninger om det skal finnes en politi-hijab eller ikke, men det ser ut til at det er flere argumenter mot dette forslaget enn for. Konklusjonen blir at hijab ikke har noe med politiyrket å gjøre, ettersom politiet har i oppgave å beskytte alle, og å være lovens lange arm, ikke å vise hvilken religion de praktiserer eller hvilken kultur de er fra.

Bilde: http://newsimg.bbc.co.uk/media/images/39801000/jpg/_39801969_hijabok203.jpg

fredag 20. februar 2009

Edwin Armstrong

«Du lytter til Radio1 på FM 102,5 og 99,5, alltid oppdatert på den beste musikken». Er «slagord» du ofte hører om du skrur på radioen i våre dager. For oss er det naturlig å søke etter rett FM om vi skal finne en bestemt kanal vi vil høre på.

Slik var det ikke i starten av 1900-tallet. Da hadde ikke radiosendinger særlig god kvalitet, og de kunne lett bli forstyrret av statisk støy og av naturen, som for eksempel ved lyn. Kringkastingen ble gjort over AM-radio, som fungerte bra, men som ikke på langt nær hadde samme kvalitet som FM-radioen. Den kom med Edwin Armstrong.

Armstrong var en amerikansk elektroingeniør og oppfinner, som ble født i New York i 1890. Han arbeidet på Columbia University i New York, og det var her hans karrière som oppfinner begynte. Senere ble han selv professor ved universitetet. Armstrong lagde mottagere for radiokringkasting, men kanskje aller mest kjent for å være mannen bak FM. FM var en frekvensmodul som gjorde at radiosendingene ble mye mer kraftfulle, og de ble ikke forstyrret av hverken statisk støy fra motorer eller lyn.

1933 er året da FM ble oppfunnet, på denne tiden var på vei inn i alles stuer på denne tiden, og det ble regnet som det nye massemediet. Det utgikk nyheter og også underholdning fra radiostasjonene, så det var behov for forbedrede signaler i radiosendingene. Dette utviklet Armstrong, og han er derfor blitt et navn som huskes i radioens historie. Han regnes som å ha fått stor betydning for teknologien som brukes i radio den dag i dag. At Edwin Armstrongs navn er å finne i ”The Radio Hall of Fame” er også noe som understreker hans viktighet.


Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Edwin_Howard_Armstrong#FM_radio 10.02.09
http://www.radiohof.org/pioneer/edwinarmstrong.html 10.02.09
http://www-lu.hive.no/media/studentarkiv/luljama/medierkultursamfunn/radioenshistorie.html 10.02.09
http://www.engberg.com/historiestart.htm 10.02.09
http://en.wikipedia.org/wiki/AM_radio 10.02.09

Let me entertain you

Trykkekunsten forandrer verden!



Fagerstrand nærradios julespesial!




Mediene på 18-1900-tallet!
KOMMER

mandag 8. desember 2008

Trafikkaos

Det var tydeligvis vanskelige kjøreforhold Mandag morgen, og mange kom for sent til skole og arbeid nettopp fordi kollektivtrafikken ikke var i rute. Det er ganske utrolig at slike ting skjer. Selvsagt skal man ikke risikere at personer eller kjøretøyer blir skadet i situasjoner som denne, men det er ikke like greit for alle å komme for sent. Selv sto jeg og ventet på bussen i over 20 minutter, og om jeg ikke hadde blitt plukket opp av en venn hadde jeg ikke rukket skolen. Det er ikke bare bare å komme for sent. Det er vinter i dette landet hvert år, så det burde gå ann å forutse at det kommer til å bli vanskelige kjøreforhold. Da bør det kjøres flere ruter enn vanlig, slik at folk har en sjans til å rekke avtaler. Skal vi satse på kollektivtrafikk slik vi stadig oppfordres til, må den jo gå til forventede tider!

Full stopp som det er snakk om i Amta er enda mindre akseptabelt, ettersom det er mange mennesker som er avhengige av å bruke disse tilbudene. Det er bedre å måtte vente litt lenger enn å vante forgjeves.

Dersom det ikke er mulig å rekke rutene på grunn av føret, er det rett og rimelig at vi som brukere av kollektivtrafikken får en slags beskjed om at dette er tilfellet. Informasjon på busstopp f.eks., slik at man har en mulighet til å finne en annen måte å komme seg av sted på i tide. Selvsagt ønsker jeg ikke å havne i grøfta på vei til skolen, så det er bra at det ikke tas sjanser, men det finnes andre løsninger.

http://www.amta.no/lokale_nyheter/article3976973.ece + http://www.oblad.no/article/20081208/NYHETER/736672970/1001/NYHETER 09.12.08

søndag 12. oktober 2008














Internett - venn eller fiende?

Jeg synes det er interessant å vite at bilder og informasjon du legger ut om/av deg selv på internett kan finnes og brukes av andre, også lenge etter du tror du har slettet dette. Slik kan friheten på internett slå begge veier.

Det er mange negative sider ved å være uforsiktig med informasjon og bilder du legger ut på nettet;
-Du kan for det første ikke vite hvor bildene dine ender opp, og hva de brukes til. Noen kan misbruke et bilde av deg, slik vi ser eksempel på over, og du trenger ikke ane noe om det. Da du la ut et hyggelig bilde av deg selv på kafè tenkte du ikke på at dette kunne skje, men det kan det faktisk!

- For det andre er det ikke lett å kontrollere hva andre publiserer om deg, sitt navn eller bilder av deg kan brukes på nett uten at du vet det.

- Arbeidsgivere kan søke deg opp på nettet og finne bilder og informasjon du kanskje helst ikke ville at han/hun skulle se. Dette kan resultere i at du ikke får jobben! Det er selvsagt ikke lett å tenke seg en slik situasjon når du i dag legger ut bilder fra den morsomme festen i helga..

Det er positivt at mange tenker på hva de skriver og legger ut på nettet, men samtidig er det forståelig at folk legger ut bilder og tekst for å dele det med andre, det er jo gøy med minner og å kunne dele bilder! Mange unge mennesker er in-to dette.

Så spørs det bare om man er villig til å satse på at ingen misbruker info eller bilder av deg, og at en evt fremtidig arbeidsgiver ikke vil bry seg om "fortidens synder".

PS - Jeg har fått tillatelse av Mia til å bruke dette bildet på bloggen. :)

søndag 5. oktober 2008

Blogg i samfunnet

Internett forandret samfunnet da det kom for fullt og ble noe en hver person kunne håndtere. I de senere årene har jo blogging blitt veldig populært, og noe som mange driver med, men hvilken rolle har bloggen spilt i forhold til demokratiet og samfunnet? Er blogging positivt eller negativt?

Blogging har ført til at folk enkelt kan yttre sine meninger og dele sine synspunkter med andre, alle kan få sagt sitt gjennom en blogg, flere personer kommer til orde og bruker sin yttringsfrihet. Dette er noe jeg ser som positivt, ettersom det er en lav terskel for å få sagt sin mening. *

I tillegg er det ingen sensur på det man skriver på en blogg, i alle fall ikke i den grad det er det i de fleste andre medier som aviser. Man kan rett og slett skrive rett ut hva man mener om forskjellige saker og ting. Dette er på mange måter positivt, men det kan på samme tid ha noe negativt ved seg, ettersom personer kan henge ut personer, grupper, eller skrive ting som ikke er særlig saklige.

Her kommer altså det med personvern og og useriøsitet inn. Det er vanskelig med personvern ettersom folk skriver hva de vil på bloggene sine, kanskje uten å tenke på konsekvenser. Det kan være, som sagt, å henge ut andre, eller man kan selv havne i uheldige situasjoner på grunn av det en har publisert på bloggen. Enten det er bilder, informasjon, eller meninger. Når en leser blogginnlegg og deres kommentarer er det mye usaklig og useriøst å finne. Dette mener jeg er litt negativt for samfunnet, ettersom det da blir vanskelig for folk som er interessert i seriøse blogger, info og fakta å finne dette.

Det er altså både positive og negative sider ved bloggen i forhold til demokratiet og samfunnet. Det er bra at mange får kommet til og sagt hva de mener i ulike debatter og saker, men det kan fort bli usaklig, noe som er litt uheldig.



MINE BLOGGHELTER..

er Gøril Andreassen og Lene Liebe som blogger på Bergens Tidenes nettutgave. Bloggen de skriver på kalles en Klimablogg, og de skriver altså om saker som har med klimaet å gjøre. Her har de mange meninger og mange lesere, som både er enige og uenige i deres innlegg på bolggen. Disse er mine helter fordi jeg mener de har en blogg som er interessant for mange ulike mennesker. De tar opp saker som er relevante for de fleste og som er dagsaktuelle. For gruppene ZERO og Natur og Ungdom har disse bloggerne vært spesielt viktige og interessante, ettersom det de skriver fremmer disse gruppenes saker og mål! De er også viktige bloggere for samfunnet generelt, ettersom vi alle har noe å lære om klimaet, dets utvikling og hva vi kan gjøre for å opprettholde et bra klima, eller kanskje til og med bedre det.

http://www.bt.no/blogg/index.php?id=13