Hvilken tv-begivenhet husker du best?

Dette er svarene vi fikk på Frogn vgs!


Intervjuet og redigert av Merete, Mia og Julie.

Hijab?

I den siste tiden har hijab vært et mye brukt ord i norske medier. Muslimske kvinner som utdanner seg til politi ønsker å få bruke hijab som en del av politiuniformen. Dette har det blitt store diskusjoner rundt, og det er ikke lett å komme frem til en ordning alle parter kan bli fornøyd med. Men er det flest argumenter for at hijab burde bli et « politiplagg », eller er det flere imot?

Hvis vi ser det fra de muslimske kvinnenes side er det mye som taler for hijab som del av politiuniformen. Det er blant annet ikke noe forbud mot å bruke hijab i norske skoler. På skolen kan man selv velge om man vil bære hijab, eller andre merker som viser din religion, ditt livssyn eller din identitet. Så hvorfor skal man da ikke få vise hvem man er og hva man står for når man er på jobb i politiet?
Det er også et godt argument at det i Storbritannia er blitt lovlig med hijab som en del av politidrakten, så hvorfor skulle vi se annerledes på det i Norge, som jo er et land som er kommet langt når det gjelder intergrering av andre kulturer og religioner.

En av grunnene til at folk ønsker at hijab skal bli en del av politiuniformen er nok at de ønsker å bli respektert som politi, og lovens lange arm, uavhengig av deres kultur eller religion. Noe som er forståelig. Om hijab ble respektert brukt i politiet, ville det kanskje bli det på flere arenaer, og på denne måten ville det bli enklere for kvinner med hodeplagget å komme seg ut i arbeid, samt å finne en jobb de ønsker og som de føler seg respektert i.
På den andre siden er det mange som spør seg hvorfor man plutselig skal begynne å «blande» religion og politiarbeid. Mange mener altså at det ikke skal ha noe å si hvilken religion du har, og at det ikke skal vises når du bærer politiuniform. Politiet skal være objektive, i den forstand at de ikke skal ta parti, annet enn lovens parti. Det er kanskje ikke lett for alle å forholde seg til politi som synlig viser at de har en bestemt religion, og dermed bestemte syn på enkelte saker. Et eksempel kan være opptøyene som var i Oslo i forbindelse med konflikten på Gaza. Det er antakelig ikke enkelt å være muslimsk politi i slike situasjoner, spesielt ikke med hijab. Da vil ikke alle se på denne politikvinnen som objektiv, og noen vil kanskje føle seg utrygge. Det er noe som står i strid med hva politiet skal stå for. Jødiske barn må holdes inne i barnehagen, fordi de ellers kan bli plaget av muslimer som er hissige på grunn av hva som skjer på Gaza. Det er nok ikke enkelt å stå i mellom disse to partene med en hijab på.

Det er også mange unge kvinner som blir tvunget til å gå med hijab av sine menn, eller sine foreldre, ettersom de ikke ønsker at andre menn skal kunne se håret deres, og de mener at muslimske kvinner skal kle seg sømmelig. Dersom det blir vedtatt at det skal kunne brukes hijab i politiet støtter vi denne tvangen, noe få av oss vil. Dersom kvinnene går med hijab av egen vilje, og fordi de vil følge sin religions eller kulturs regler, kommer det opp andre hinder som blir vanskeligere å forholde seg til. Er det viktigere at ukjente menn ikke får se håret ditt, enn at du må «slåss» og pågripe dem? Som jo er ting man må igjennom i politiyrket.

Det er en grunn til at politiet går med uniform, nemmelig det at de ikke skal la sine personlige meninger komme til syne. De skal som sagt være lovens lange arm, og til stor grad objektive i andre saker, innen lovens rammer. Ser en ofte en politibetjent med hanekam i Oslo for eksempel?

Det er som vi ser ulike synspunkter og oppfatninger om det skal finnes en politi-hijab eller ikke, men det ser ut til at det er flere argumenter mot dette forslaget enn for. Konklusjonen blir at hijab ikke har noe med politiyrket å gjøre, ettersom politiet har i oppgave å beskytte alle, og å være lovens lange arm, ikke å vise hvilken religion de praktiserer eller hvilken kultur de er fra.

Bilde: http://newsimg.bbc.co.uk/media/images/39801000/jpg/_39801969_hijabok203.jpg

Edwin Armstrong

«Du lytter til Radio1 på FM 102,5 og 99,5, alltid oppdatert på den beste musikken». Er «slagord» du ofte hører om du skrur på radioen i våre dager. For oss er det naturlig å søke etter rett FM om vi skal finne en bestemt kanal vi vil høre på.

Slik var det ikke i starten av 1900-tallet. Da hadde ikke radiosendinger særlig god kvalitet, og de kunne lett bli forstyrret av statisk støy og av naturen, som for eksempel ved lyn. Kringkastingen ble gjort over AM-radio, som fungerte bra, men som ikke på langt nær hadde samme kvalitet som FM-radioen. Den kom med Edwin Armstrong.

Armstrong var en amerikansk elektroingeniør og oppfinner, som ble født i New York i 1890. Han arbeidet på Columbia University i New York, og det var her hans karrière som oppfinner begynte. Senere ble han selv professor ved universitetet. Armstrong lagde mottagere for radiokringkasting, men kanskje aller mest kjent for å være mannen bak FM. FM var en frekvensmodul som gjorde at radiosendingene ble mye mer kraftfulle, og de ble ikke forstyrret av hverken statisk støy fra motorer eller lyn.

1933 er året da FM ble oppfunnet, på denne tiden var på vei inn i alles stuer på denne tiden, og det ble regnet som det nye massemediet. Det utgikk nyheter og også underholdning fra radiostasjonene, så det var behov for forbedrede signaler i radiosendingene. Dette utviklet Armstrong, og han er derfor blitt et navn som huskes i radioens historie. Han regnes som å ha fått stor betydning for teknologien som brukes i radio den dag i dag. At Edwin Armstrongs navn er å finne i ”The Radio Hall of Fame” er også noe som understreker hans viktighet.


Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Edwin_Howard_Armstrong#FM_radio 10.02.09
http://www.radiohof.org/pioneer/edwinarmstrong.html 10.02.09
http://www-lu.hive.no/media/studentarkiv/luljama/medierkultursamfunn/radioenshistorie.html 10.02.09
http://www.engberg.com/historiestart.htm 10.02.09
http://en.wikipedia.org/wiki/AM_radio 10.02.09

Let me entertain you

Trykkekunsten forandrer verden!



Fagerstrand nærradios julespesial!




Mediene på 18-1900-tallet!
KOMMER